Låneopptak i eierseksjonssameier (sameier)

Generelt

Låneopptak i sameier er ofte hensiktsmessig. Særlig gjelder dette når det skal utføres større rehabiliteringsarbeider tilknyttet fellesarealene.
Dette kommer da i stedet for at hver seksjonseier foretar låneopptak i forhold til sitt innbyrdes ansvar i sameiet.
Det som i utgangspunktet er tanken bak ordningen er at løpende vedlikehold og større rehabiliteringer skal dekkes under løpende felleskostnader eller husleie for borettslag. Det er i utgangspunktet riktig å etablere et vedlikeholdsfond slik at man i realiteten dekker slitasje på bygget under veis i eierperioden. Dette er det mest riktige for alle sameierne/andelshaverne da det er slitasje i egen eierperiode som skal kostnadsføres i samme periode.

Praktisk tilordning

Låneopptak i sameier er ikke alltid så praktisk, da forholdene i sameiet ikke alltid ligger til rette for dette. Formelle forhold må på plass. Dersom sameiet ikke er registrert i Brønnøysundregisteret må dette ordnes.
Sameier har videre normalt ikke noen eiendomsmasse å pantsette slik som borettslag har. Derfor blir det ofte med bakgrunn i litt godvilje fra banken at lån ytes; men da med den heftelse på boligeierne at hver enkelt er ansvarlig for sin andel av fellesgjelden ihht. Eierbrøk.
Ofte ser vi at banken begrenser låneopptak i eierseksjonssameier til den legalpanteretten som gjelder for sameiet og øvrige sameier om en av sameierne ikke betaler, jfr. Eierseksjonsloven §31. Beløpet er i dag tilsvarende 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette er en førsterett og pant i den aktuelle eierseksjon som vil gå foran de enkelte seksjonseiernes pant i seksjonen. Mange banker ser derfor dette som et veldig sikkert låneopptak.

Formell gjennomføring

Selv om styret antakelig vil ha mulighet til å beslutte låneopptak på egen hånd anbefaler vi alltid at slike låneopptak skjer via årsmøtet eller ved innkalling til et ekstraordinært årsmøte. På denne måten vil alle bli kjent med sin andel av låneopptak og få forståelsen for hvorfor låneopptakene skjer mm.
Styret slipper også å vurdere sin kompetanse i forhold til låneopptakene. Ved større låneopptak er det antakelig nødvendig alltid å få et vedtak fra Årsmøtet.

Til slutt kan Årsmøtet uansett omgjøre vedtak truffet av styret.

Innbyrdes ansvar

Sameiernes ansvar beror vanligvis på den eierbrøk den enkelte har i sameiet. Dette gjelder også for aktuelle låneopptak, hvor man kun hefter for sin andel. Også i de tilfeller man selv betaler sin andel av fellesgjelden, hefter man utad for aktuelle og andel av lån. Imidlertid har man normalt sikret sin andel av lånet ved legalpanteretten som ligger på den enkelte seksjon.